Oppgave 1
Ejection SeatEn populær forlystelse ved mange festivalplasser er en tur i Ejection Seat, som er en stor hoppegynge. Ejection Seat består av to loddrette 45 m høye tårn. En stol er forbundet til tårnene med to like elastikker. Før start trekkes stolen ned til bakken og holdes fast. To personer tar plass, stolen slippes og den slynges opp. En del av fornøyelsen ved en tur i Ejection Seat er den kraftige startakselerasjonen, som er flere ganger større enn tyngdeakselerasjonen. Ved en tur i Ejection Seat ble to jenter utsatt for en startakselerasjon på 47 m/s2. Stolen med jentene hadde massen 140 kg.
a) Hvor stor var kraftsummen på stolen med jentene rett etter at stolen ble sluppet?
Ved starten virker hver av elastikkene på stolen med like store krefter.
b) Hvor stor er kraften fra hver av elastikkene?
En
spikerpakke begynner å skli nedover taket på et hus. Startpunktet ligger 1,80
m fra takkanten. Taket har en helningsvinkel på 30º. Se figuren. Spikerpakken
passerer takkanten etter 1,0 s. I hele denne oppgaven ser vi bort fra
luftmotstand.
a) Tegn og kommenter en figur som viser kreftene som virker på spikerpakken når den glir nedover taket.
b) Vi går ut fra at spikerpakken glir med konstant akselerasjon. Regn ut akselerasjonen. Hvor stor fart har pakken når den passerer takkanten?
c) Takkanten ligger 3,0 m over et blomsterbed som strekker seg 2,00 m ut fra husveggen. Finn ut om spikerpakken lander i eller utenfor blomsterbedet.
Hver av vognene i toget har masse m = 60 tonn.
b) Først tenker vi oss at kurven ikke er dossert. Skinnegangen er altså
vannrett. Tegn og kommenter en figur som viser kreftene som virker på en
av vognene. Hvor store er disse kreftene? (Krefter av ulike typer som
egentlig virker på alle hjulene, kan du slå sammen til én kraft av hver
type.)
c) I virkeligheten er kurven dossert, dvs. den heller innover.
1) Tegn og kommenter en figur som viser kreftene som virker på vognen når
den kjører gjennom svingen med en fart som er tilpasset helningsvinkelen.
2) Vis at den helningsvinkelen som er tilpasset farten v og kurveradien
r er gitt ved formelen

der g er tyngdeakselerasjonen. Regn ut riktig vinkel når v = 22 m/s og r = 480 m.
b) En ball med farten v1 = v0 treffer en annen ball som ligger i ro i et rett sentralt støt, se figuren. Ballene har same masse og kollisjonen er fullstendig elastisk.

Her er fire forslag til farten for ball 1 og 2 etter støtet. Hvilket av svarene er riktig? Begrunn svaret.
| 1 | 2 | 3 | 4 | |
| v1' | v0/2 | v0/3 | 0 | -v0/2 |
| v2' | v0/2 | 2v0/3 | v0 | 3v0/2 |
c) To skøyteløpere, A og B, har satt seg ned på isen rett før de sklir inn i hverandre, for så å skli videre sammen. A har farten 3,0 m/s. og B har farten 5,0 m/s. Begge har massen 60 kg. Fartsvektorene danner 30º med hverandre. Vi ser bort fra friksjon. Finn verdi og retning til farten etter sammenstøtet.
Titan beveger seg i en tilnærmet sirkelbane med radius lik 1,22 · 10
9 m omkring Saturn.Et romskip nærmer seg Titan. Farten blir redusert, og romskipet går inn i en sirkelbane rundt
Titan. Omløpstida i denne banen er 51,2 h.d) Fra romskipet blir det nå satt ut en satellitt, og det skjer et uhell. En liten gassbeholder
eksploderer i satellitten, og en av bitene fra eksplosjonen passerer romskipet i fartsretningen. Hvor stor fart i forhold til romskipet må denne biten ha for å kunne rive seg løs fra gravitasjonsfeltet til Titan?a) Skriv opp Coulombs lov. Forklar hva symbolene står for. Skisser feltlinjene rundt en positiv punktladning, og rundt en negativ punktladning.
b) Regn ut den elektriske kraften på et elektron som er 0,20 nm fra et proton.
En partikkel med ladning 1,5 nC ligger på den positive x-aksen 0,015 m fra
origo. En annen partikkel ligger på den positive y-aksen 0,010 m fra
origo. Denne har ladningen 2,7 nC.
c) Regn ut den elektriske feltstyrken
i origo. (størrelse og retning).
Et elektron blir akselerert av en spenning U
til det får en kinetisk energi
på 9,0 · 10–17 J.
d) Regn ut U
og farten elektronet har fått.