Indekser.

I mange av de formlene vi bruker i fysikken har størrelsene en indeks. Hvis vi for eksempel ser på formelen for gjennomsnittsfart, så skriver vi ofte den som:

I denne formelen står Δs for en avstand, og ofte skriver vi denne avstanden som differansen mellom to posisjoner, altså:

Δs = s-s₀,

Her er s₀ startposisjonen og s er posisjonen ved et senere tidspunkt t. Her har vi brukt indeksen "0" på s₀ for å skille den fra s. Og det er nettopp poenget med indekser, nemlig å skille to størrelser som har samme bokstav. På samme måten står Δt for differansen t-t₀.

Noen ganger bruker vi andre indekser for samme ting. For eksempel kaller vi noen ganger startposisjonen for s₁ og den andre posisjonen for s₂. Grunnen er at en indeks er egentlig fritt valgt. Så om du bruker 1 eller 2, eller a eller b, spiller ingen rolle så lenge du er konsekvent. Poenget er at en indeks i dette eksempelet står posisjon og tid i et spesielt punkt i en bevegelse. Hvis du har valgt å kalle et punkt for punkt 1 (P₁), så må du kalle tiden t₁ og posisjonen s₁.

I noen eksempler står ikke indeksen for punkter i en bane, men det kan være for å skille mellom posisjonene til to forskjellige gjenstander. To biler A og B kan for eksempel ha posisjonene sa og sb.

Et eksempel til: kinetisk energi betegnes ofte Ek og potensiell energi, betegnes ofte som Ep. Det fins mange andre eksempler, men det går som regel fram av sammenhengen hva som menes. Uansett er det viktig å forstå innholdet i formlene. En formel som den for gjennomsnittsfart, er bare en kort skrivemåte for en lang:

Gjennomsnittsfart er lik tilbakelagt distanse dividert med den forbrukte tid.

Det er dette innholdet i formelen som det er viktig å forstå. Da vil det som regel ikke være tvil om hvilke tall som skal puttes inn hvor.